Ny Litago smak?

Litago oppfordret til å lage din egen Litagodrikk-smak.

Vinneren er kåret;
S-Melk med sjokolade, karamell og peanøtter. Den smaken kommer visstnok i august.

Rart at ikke denne smaken nådde helt opp. (se bilder)





Kilde: Litago.no

Hahahhahaha...hardt.

Grise-krise

To tonn med avisoverskrifter, munnbind-bilder og overbeskrivende illustrasjoner. Det er grisinfluensaen selvsagt. Ikke den vanlig. Ikke den med fulger, men den ekle binge-stank-befengte griseinfluensaen. Grisete greier.

Jeg er lei allerede.

Og om jeg har fortstått det riktig så er det egentlig ikke så farlig heller, for de fleste av oss i allfall. Litt lenger sengetid enn med vanlig influensa, noe som jo er bra, fordi man rekker bare tre sesonger Sopranos før vanlig-viruset er ute av kroppen. Gi meg tid til å pløye meg gjennom 1 til 6 atter en gang, når man først skal ligge hjemme. (Oi, nå er jeg virkelig på toppen av mitt overfladiske og narsissitiske fjell)

Jeg kan jo ta feil. Svineinfluensaen kan jo være grisefarlig.

For jeg prøver å unngå å være for ignorant, dum og vestlig nå. For influensaen er nok ikke like greit for de av oss med hakket verre immunforsvar, mindre tilgang på medisiner og uten et velferdssystem med sykemeldinger hvor staten fikser at lønna kommer uansett. Sånn sett er jeg bortskjemt, svineinfluensa-wise.

Men det er da ikke nødvendig å skremme oss til sykdom (virus F.R.Y.K.T #1), kjære medier? Vi er da gussskjelåv ikke i krig, så krigstypene som vårblomstrer på førstesidene kan vi klare oss uten. Jeg har fortsatt til gode å lese en artikkel hvor det poengteres tidlig og høyt i teksten at de aller fleste som smittes blir friske overraskende fort og at det som er vanskelig med denne sykdommen er at den kan slå ut så mange av oss samtidig at Norge (og verden) kan stoppe opp, før vi litt duggete vender tilbake på jobb. I disse dager leser jeg, i mitt F.R.Y.K.T. befengte hode, at vi har å gjøre med et virus som gjør alle, sånn cirka, til skumle vampyrzoombier og at menneskeheten straks byttes ut med scener fra 28 Weeks Later. (Ikke se den filmen, les tidligere blogg)

Som en helt middelmådig-vis (hihi) mann skrev;

"Gi oss dommedag, for det er bare i panikken vi virkelig lever!"

I avisblekket senere i samme avis leser jeg at solstormer kan føre til et elektrisitetløst samfunn, nårsomhelst, alltid. OG at utenomjordiske kjempesteiner treffer jorden hvert øyeblikk, statistisk sett innen de neste 400 år pluss minus.

Jeg vil heller tro på min urealistiske udødelighet, enn å leve i frykt for zoombietilværelser, overstadig solbrenthet og verdensrommets grus. Og samtidig bruke sikkerhetsbelte i bilen. Livet er skummelt nok fra før, og skulle vi trenge en klype panikk-liv, har vi skrekkfilmer. (Bortsett fra "Skjult", den er bare en serie skrekk-klisjeer som bunner ut i høylytt latter fra kinosalen. Og jeg liker Joner, vanligvis).

Nei, jeg vil lese mer om viktig ting, som religionspolitkk og krig og fred og sånn. Og skulle dere, avisene, mangle stoff til en side eller to, så sleng inn en fast spalte fra drømmehelseministeren Per Fugelli.

Eller et ekstra kryssord.

SVIN
gris
purke
galte
sugge
råne
sus scrofa domesticus

Kronen på verket

Jepp.

24 år. Og det ble feiret deretter, i Spania.

Men det var på jobben jeg hadde bursdag på ordentlig.

Jeg fikk bursdagskrone.

Det syns jeg var fint.

Mørkeredd

Plutselig har jeg blitt mørkeredd!

Du vet den følelsen, når man blir grepet av uforklarlig og urealistisk frykt.

Det er ikke noe gøy.

Jeg lover herved å aldri se en skrekkfilm igjen, noensinne. Det bare ødelegger det fragile sinnet mitt og skaper stygge bilder og tanker. Og det når alt jeg vil er å tenke på prestekrager, grilling i parken og sjokoladekaker. Det passer dårlig med en mørkhåret dame i skyggen i hjørnet da..

Uff, jeg skremmer meg selv bare ved å skrive det.

Så det skal jeg ikke gjøre.

Jeg var på badet i stad. Pusset tennene. Tenkte åh, for en ålreit kveld; godt over middelmådig, men ikke helt topp, noe jeg jo heller ikke higet etter heller. Helt ålreit liksom.

Så plutselig begynte jeg å tenke på alt som ikke er så fint. Som ikke er trivelig. Jeg nevner det ikke igjen.

Men jeg ble jeg redd. Fryktelig redd. Og når det ikke er noen hjemme, bare meg i en stor gammel leilighet, i en enda gamlere (ok; eldre, herr ordnazi) bygård, da er det plutselig ikke så trivelig på badet.

Eller jo egentlig. For der er det lyst og varmt. Men jeg ble plutselig helt intenst redd for å gå ut i gangen, ut av lyset og inn i mørket, på vei til rommet mitt.

Jeg sto på badet. Kvinnet meg opp. "Bare en film. Bare tanker. Ikke her. Aldri i virkeligheten."

Det tok lang tid før jeg var kvinne nok til å forlate lyset på badet. Jeg åpnet opp døren og gikk så fort jeg kunne (uten å se travel ut) inn på rommet mitt. Og med blikket rettet mot målet, ingenting annet. Men det er som oftest i øyekroken man tror man ser noe som ikke skal være der..

Uff, jeg skremmer meg selv fortsatt ved å skrive om dette.

Jeg tror ikke jeg vil mer nå.

Tenkte foresten at jeg skulle legge inn en bilde her fra filmen som bedervet mitt unge pikesinn. Men det gjør jeg ikke. Jeg bestemte meg for å lette sinnet mitt med en lett og (viste deg seg) herlig tegnefilm.

Disney/Pixar altså, dere gledespredere!



Filmen som ødela meg heter for øvrig REC, som i record med klammetegn rundt, og er en jævla drittfilm på spansk. Anbefales ikke, om ikke du vil skremmes.

I ukesvis.

Årets nye fregner

De kom tidligere i år. Mye tidligere enn forventet. Først så jeg en, og da jeg myste med øynene så jeg plutselig mange flere.

Fregner.

Hva?! Allerede? I april?!

O je.

Jeg bor i Oslo nå, Marlene. Der kommer våren og sola på det tidspunktet de skal komme. På våren. Ikke klokka midnatt i Tromsø en tidlig augustnatt.

Og fregnene kommer også nå. Gu bedre. Det er så fint!

Jeg forestiller meg hvor våte skoene mine hadde vært i Tromsø nå, etter 5 cm nysnø/nyslaps. Klissvåte, tror jeg. Også kaster jeg blikket bort på skohylla i gangen hjemme. Sommer-skoa er tatt frem. Tynt stoff i skoene er aktuelt nå. I april.

Åh. Det var lurt å flytte til Oslo. Om så det bare var for vårfølelsen, vårsmaken, vårsola, vårgleden. Akk. Det er nydelig.

Snart er nettene varme.

Slå den!

Denne maskinen av en trommeslager har alt! Og han gjør det trommisene ikke klarer, overkjører totalt den hotte vokalisten:)

Uidentifisert? Tja..

Brannen i Urtegata som tok 6 menneskeliv er helt forferdelig. Og at noen har satt fyr på bygget med viten og vilje om at det er livsfarlig, kan jeg ikke forstå.

Nå er en mann siktet i saken. Han er selvsagt uidentifisert i artiklene/videoene om Urtegata-brannen. Men som det står i alle sakene, han har uttalt seg til pressen ved flere anledninger både ved brann, ulykker, drap og andre hendelser.

Så nysgjerrig som jeg er, så måtte jeg jo se om det var mulig å finne identiteten til den angivelige brannstifteren (og morderen). Detektiv-Marlene var på saken. I omtrent 5 minutter.

For det tok ikke lang tid.

En samlet presse avslørt alder, omtrentlig bosted, norsk statsborger og at han hadde uttalt seg om Urtegata og andre saker. I tillegg hadde han også hjulpet brannofre fra Urtegata.

Det bor ikke mange i Norge, og det nok mest sannsynlig bare en som passer denne beskrivelsen.

Jeg surfet litt, og sjekket navnet på en av dem som uttalte seg til Aftenposten TV, videoen som nå er sladdet. Den var ikke sladdet igår, og fikk man selvsagt navnet hans.

Og med navn fikk jeg mye; bosted, telefonnummer, inntekt og selvsagt andre saker han har uttalt seg om. Et drap, om Vålerenga og ymse kommentarer på nettet.

Den beste saken var likevel denne;



Her har jeg anonymisert litt selv, sånn for sikkerhets skyld. (vil jo ikke ha en angivelig brannstifter på nakken)

Det som er helt fantastisk, syyykt morsomt og råspennende her, er at jeg printscreen'a dette bildet fra avisas hjemmeside. Det største bildet er ikke sensurert av avisa selv (men av meg) og dette lille bildet til høyre er sensurert av avisa. Men bildene er helt identiske.

Var ikke det artig?

Om den antatte brannstifteren er uidentifisert?

Tja, kanskje for den tamme mann i gata, men ikke for fr. detektiv Marlene:)